Du har komt over akkurat det samme utfordring eg har hatt. Og fortsatt har. Det å definere DM er vanskelig. La oss først bryte opp uttrykket.

Materialisme

Materialism must account for the immaterial, the actual, material effects that immaterial things exert upon reality and society; a materialism that fails to do this is “vulgar”, little better than empiricism.

For å forstå materialisme i ein praktisk samanheng, må vi sjå på korleis immaterielle ting, som tankar, kultur og ideologi, påverkar verda rundt oss. Ein “ikkje-vulgær” materialisme vil inkludere desse effektane som reelle og effektive. Til dømes:

  • Språk: Språk er immaterielt, men det styrer korleis vi forstår verda, set rammer for tanke og handling, og skaper strukturar i samfunnet. Eit godt eksempel er korleis nyord og omgrep kan endre politiske samtalar og debattar.

  • Kultur: Kultur påverkar korleis samfunn prioriterer ressursar, definerer verdiar og set opp sosiale hierarki. Dette er ikkje ein fysisk prosess, men har materielle konsekvensar, som økonomisk fordeling eller tilgang til utdanning.

  • Teknologi: Teknologi startar ofte som immaterielle idear, men endrar materielle forhold som arbeidsmetodar, energibruk og maktbalansar i samfunnet.

Ein materialisme som tek desse immaterielle faktorane på alvor, gjer oss eit meir komplett bilde av korleis verda fungerer.

Dialektikk - Harmoni gjennom spenning

Dialektikken er kjernen i korleis vi forstår spenninga mellom motsetningar, og korleis denne spenninga kan drivast framover mot nye innsikter. På den eine sida har vi tesen – eit ynskje om fridom, om å stå fritt frå restriksjonar. På den andre sida møter vi antitesen – kravet om reglar, struktur og orden. Desse motstridande kreftene skapar ein uro, ei spenning som driv oss til å finne ei syntese: ein harmonisk sameksistens der reglar ikkje lenger blir sett som eit hinder, men som ein reiskap for å skape fridom.

Syntesen representerer ikkje slutten på konflikten, men eit midlertidig punkt av forståing. Når vi skapar fridom gjennom reglar, oppdagar vi ofte nye spenningar som igjen krev refleksjon og justering. Denne dialektiske prosessen er ikkje lineær, men ein dynamisk sirkel der vi stadig søker djupare innsikt i våre eigne verdiar og samfunnsstrukturar.

Slik sett kan dialektikken også brukast som eit verktøy til å utfordre tankemønster og avdekke underliggjande ideologiar – ein prosess som ligg i kjernen av Žižek sine filosofiske refleksjonar.

Dialektisk materialisme

DM prøver Ikkje å forkaste ideologi, men å la verden utvikle seg utanfor ideologiens grenser.

Pågrunn av at vi er så fundamentalt avhengige av ideologi for å fungere i ein kvardag så prøver vi å forstå DM gjennom desse ideologiane. DM prøver å aktivt danne eit rom for diskusjon utanfor ideologi. Du ser nok paradokset.

Korleis trur du vi kan bruke dialektisk materialisme i dagens samfunn for å forstå utfordringane vi står overfor?

Updated: