Denne sida er under konstruksjon og er foreløpig berre ei liste og stikkord.

Kritikk

«Kritikk har alt – ein domstol med fredsdommarar, eit registreringsrom, ein protokoll – men manglar krafta til å skapa ein ny politikk som verkeleg kan snu opp ned på korleis vi tenkjer. Til og med tankane om ein dau Gud og eit knust “eg” er berre midlertidige kriser. Dei vert alltid “vekt opp att” i ei ny, sterkare og meir sjølvsikker form, men med andre, meir praktiske eller moralske mål.»

Kort sagt: Kritikk utfordrar kanskje tankar, men den endrar ikkje grunnmuren – gamle idear finn berre nye måtar å tilpassa seg på.

Deleuze om tenkning og dumskap

Deleuze ser tenkning (thinking) som noe radikalt annerledes enn å følge forhåndsbestemte regler eller reprodusere eksisterende ideer. For ham er ekte tenkning en skapende prosess som innebærer å konfrontere det ukjente, det umulige å vite på forhånd. Tenkning skjer ikke fordi vi vil det, men fordi vi blir tvunget til det av møter med noe som utfordrer oss. Dette kaller han ofte for encounter – en intens, uventet situasjon som bryter oss ut av våre vante måter å tenke og være på.

I denne sammenhengen beskriver han også hvordan vi ofte må stå ansikt til ansikt med vår egen dumskap (stupidity). Dumskap, for Deleuze, er ikke en mangel på kunnskap, men en slags strukturell tilstand hvor vi er fastlåst i forestillinger som hindrer oss i å tenke nytt. Det kan være vaner, fordommer eller systemer av mening som virker selvsagte.

Å møte egen dumskap

  1. Å bli tvunget til å tenke (to be forced to think):
    • Dette skjer når vi møter noe som ikke kan forstås gjennom våre eksisterende kategorier. For eksempel kan en kunstner oppleve dette når et kunstverk mislykkes på en måte som avslører noe nytt.
  2. Affekt og intensitet (affect and intensity):
    • Slike møter oppleves som affektive – de ryster oss, vekker følelser eller kroppslige reaksjoner. Dumskapen ligger i vår første impuls til å forsvare oss eller ignorere det som utfordrer oss.
  3. Skapelse av nye begrep (creation of concepts):
    • For å komme videre, må vi skape noe nytt. Det kan være et nytt begrep, en ny måte å forstå situasjonen på, eller en ny praksis. Dette er hva Deleuze kaller filosofiens hovedoppgave: skapelse av konsepter.
  4. Dumskap som en del av tenkningen (stupidity as part of thinking):
    • I stedet for å fornekte dumskapen, må vi anerkjenne den som en nødvendig del av prosessen. Den viser oss grensene for hva vi vet, og presser oss til å overskride disse grensene.

Hvorfor dette er viktig

Deleuze mener at mange moderne problemer skyldes en manglende vilje til å tenke ekte, utfordrende tanker. Samfunnet foretrekker standardiserte løsninger og “sunn fornuft” (common sense), som ofte skjuler kompleksiteten i virkeligheten. Å stå ansikt til ansikt med egen dumskap er derfor ikke bare en individuell øvelse, men en politisk og etisk handling. Det er en måte å bryte ut av stagnasjon og åpne opp for nye muligheter.

Dette perspektivet kan oppleves krevende, men også frigjørende. Å akseptere at vi alle er “dumme” i møte med det ukjente, gir oss mot til å skape, eksperimentere og tenke nytt.

Generell

  1. Deleuze’s Philosophy:
    • Focus on difference, repetition, and the creation of new ways of thinking.
    • Critique of the dominance of representation in Western philosophy.
    • Ideas that challenge dualisms and hierarchies, promoting lines of flight and multiplicities.
  2. Key Concepts in Deleuze’s Thought:
    • Rhizome: A non-hierarchical way of organizing knowledge and understanding the world.
    • A Thousand Plateaus: The book (with Guattari) that exemplifies rhizomatic structures and ideas.
    • Virtual and Actual: Virtual potentials that can always be actualized in different contexts.
  3. Collaboration with Guattari:
    • Developed works like Anti-Oedipus and A Thousand Plateaus, blending philosophy, psychology, and politics.
    • Focus on how societies and thoughts are shaped by desiring-machines and anti-Oedipal thinking.
  4. Psychoanalysis and Critique:
    • Critique of Freud’s Oedipal triad and psychoanalytic reductionism.
    • Proposes alternative models of subjectivity, where desire is not constrained by normative structures.
  5. Deleuze on Time and Space:
    • Inspired by Bergson and Nietzsche, where time is not seen as linear but as a dynamic flow of possibilities.
    • Exploration of how space can be ambiguous and open to infinite connections.
  6. Film Theory:
    • The books Cinema 1 and Cinema 2 examine how film creates movements and images of time.
    • Concepts of movement-image and time-image to show how film can convey different experiences of reality.
  7. Political Philosophy:
    • Focus on micropolitics and the creation of lines of flight from oppressive structures.
    • Ideas on how power operates not only hierarchically but also through networks and relationships.
  8. Literature and Art:
    • Interest in how art and literature can create new ways of understanding the world.
    • Works analyzing authors like Proust, Kafka, and Nietzsche.
  9. Relationship with Nietzsche:
    • Draws significant inspiration from Nietzsche’s ideas of eternal recurrence and will to power.
    • Uses Nietzsche to challenge traditional metaphysics and promote creation over repetition.
  10. Relationship with Spinoza:
    • Inspired by Spinoza’s monism and focus on affect and forces within the body and mind.
    • Views the world as an infinite network of relations where everything affects everything else.
  11. Key Terms and Concepts:
    • Assemblage: A configuration of heterogeneous elements that work together.
    • Becoming: The process of transformation that is never fixed or final.
    • Plane of Immanence: A field of pure potentiality and connections, without transcendence.
    • Deterritorialization and Reterritorialization: Processes of breaking free from and re-establishing boundaries.
    • Body without Organs (BwO): A concept to think beyond organized structures, focusing on flows of intensity and potential.
  12. Other Philosophical Influences:
    • Bergson: Concepts of duration and the dynamic nature of time.
    • Foucault: Shared interests in power, knowledge, and the relationship between structure and subjectivity.
  13. Application of Ideas:
    • Deleuze’s work has been applied across disciplines, including politics, aesthetics, ecology, and cultural studies.
    • Emphasis on breaking established patterns and exploring new forms of thought and practice.